LESARBREV:  Struping  nå?  Det  var  verre  før

Arkivfoto

LESARBREV: Struping nå? Det var verre før

av Petter Korneliussen

Vi kunne lese i Suldalsposten 09.10 fra Tore Thorsen at det eneste dagens regjering tenker på er sentralisering og at regjeringen skal strupe kommuneøkonomien. De påstandene stemmer jo like mye som at Suldal kommune er konkurs. Til opplysning hadde Suldal et netto driftsresultat i prosent av inntektene i 2018 på 10,5%. Da strupes det ikke mye.

Sp var for eksempel tungen på vektskålen da ungdomsskolene i Suldal ble sentralisert og plassert på Sand i 2011. Det var daværende regjering som sulteforet kommunene slik at det ble tvingende nødvendig selv i en kraftkommune som Suldal. DET er struping det. Dagens regjering har sørget for
at kommuneøkonomien ikke har vært bedre enn siden 1990-tallet. Den påstanden er faktasjekket og funnet som en korrekt påstand. Til sammenligning så kranglet vi i Strand om en bro til 15 millioner samtidig som dere kranglet om Suldal Bad til godt over 100 millioner.

Per 1. januar 1957 hadde Norge 680 herredskommuner, 64 bykommuner og noen ladesteder og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og den mest omfattende kommune-sammenslåingsprosessen i historien ble gjennomført på 1960-tallet. I årene 1962 til 1967 var det svært mange sammenslåinger. Toppåret var 1964, da ca. en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned. Dette er også bakgrunnen for at Suldal har de grensene som er per i dag. Vår Herre sørget jo foren gullkantet topografisk plassering. Og en utbygging av vannkraft, som trolig ikke hadde skjedd i dag pga miljøforkjempere som venstresiden hegner om, sørget for gode inntekter.
I kraftskattutvalgets mandat ble det presisert at utvalget i sine forslag kunne se bort fra hvordan inntektene fra kraftskatten fordeles mellom kommunene, fylker og staten. For dagens regjering er det viktig at vannkraften også i fremtiden gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Og når det er sagt: Det er ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes. Hensikten med å sette ned utvalget var å legge best mulig til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vannkraft.

Dagens regjering legger til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. Distriktspolitikken til regjeringen gjør det mulig å bo, arbeide og drive et aktivt næringsliv i både byer, tettsteder og distrikter. Dagens regjering satser på det som legger grunnlaget for at folk kan bo i hele landet. For 2020 bevilges det om lag 1,3 milliarder kroner til ordninger som skal bidra til vekstkraftig næringsliv i regioner og i distriktene. I tillegg kommer det 44,6 milliarder kroner til den brede distriktspolitikken, en økning på 2,1 prosent fra 2019.

Heldigvis vet velgerne hva de får med dagens regjering. Norges økonomi blir mer forutsigbar. Dagens regjering sier takk til de som skaper jobber og skremmer de ikke ut av landet med økte skatter og avgifter. Å ha en jobb å gå til er mye av grunnlaget for at folk kan bo i hele landet. Dommedagsprofetier over dagens regjering har vært mange og vi har hørt det i alle valgkamper, fra medier og ikke minst fra venstresiden i norsk politikk. Distriktene er styrket med dagens regjering, det er vekst i næringslivet og hjørnesteinsbedrifter over store deler av landet heier på dagens regjering som aldri før.

Nå er det bare to år til dere igjen kan velge å la dagens regjering fortsette.

Petter Korneliussen
Sentraliserte sin postadresse fra Suldal til Strand i 1999