LESARBREV:  Bygdeuro

Foto: Colourbox

LESARBREV: Bygdeuro

av Wenche Nygaard

Det gjorde sterkt inntrykk på meg å lesa oppslaget i Suldalsposten for to veker sidan om bygdeuro over rusmiljøet – på Sand. Eg blei etter kvart nøydd til å innsjå at situasjonen er heilt annleis, og mykje verre enn eg hadde aning om. Trist og alvorleg for alle partar.

Vi er mange som bur her i bygda nettopp fordi vi trivest på små stader. Nærleik til offentlege tenester er nå ein ting, men ikkje minst nærleik til dei som bur i lokalsamfunnet. Kjensla av å høyra til. Det er eit gode som mange nok kan misunna oss. Men ikkje alle grupper tykkjest vera like velsedde; det kan gjelda flyktningar, innvandrarar, og kanskje særleg det som stykket handla om: rusmisbrukarar.

«It takes a village to raise a child» seier eit engelsk uttrykk.

Eg trur at eit lite samfunn kan ha kvalitetar i seg til å motarbeida utstøytingsmekanismar som vi ser rammer svake grupper mange stader.

Bygda vår er nå i ein krevjande situasjon, som eg trur alle ønskjer skal bli forandra til det betre. Spørsmålet er korleis vi som einskildmenneske og som fellesskap kan bidra til at det skal skje. Difor vil eg understreka det som Petter Hoås seier: Folk må bli flinkare til å ringja politiet. Nå er det dessverre blitt eit problem hjå oss at vi held på å «gi opp» politiet. Men vi må ikkje gi oss. Eg vil utfordra den som ser eller oppdagar noko som er ulovleg: Ring politiet, ikkje naboen, kvar gong. Ver konkret og fortel kor, når og kva som har skjedd. Eg vil halda fast i trua på at når situasjonane blir konkretiserte og oppringingane/meldingane blir mange nok, MÅ politiet ta affære.

Wenche Nygaard