Tru og liv i næringsfondet

Leiar (med lydfil):

Det er ei stund sidan det var slutt for programmet Tro og Liv på fjernsynet. Men ein kan framleis få meir smak av livssynsprogram enn bankstyre når formannskapspolitikarane set seg til møtebordet som styre i Ulla Førre næringsfond.

Fondet skal stimulera og hjelpa det som gir aktivitet og arbeidsplassar i Suldal, det har det gjort og det gjer det, men himmelen skal vita at denne bankverksemda også har gitt dei folkevalde grå hår og djupe frustrasjonar opp gjennom.
or låna og rentestøtta er risikokapital, vurderingane av kven som får, byggjer ikkje åleine på forretningsverdas kalde og nøkterne vurderingar, tvert om.

Det handlar også om tru, håp og viljen til å ta ein sjanse, til å tru på det som i utgangspunktet ser umogleg ut eller som framstår som nesten for godt til å vera sant.

Det er vakkert å tenkja slik, og det er ikkje tvil om at den som skal få sjå båten glida inn på ein våg me ikkje visste um, for å sitera diktar Olav H. Hauge, må vera villig til å ta steg i tru, for å sitera andaktshaldaren,

Men det er teikn på at trusdimensjonen og næringsutviklingspietismen er i ferd med å ta for mykje av plassen i møterommet. Debatten rundt Suldalsskinka og Fjellmat frå Suldal as sin bøn om å få omgjera over to millionar kroner til lån i sist møte viste at det nå må vera på tide med meir rekneark og mindre kjensler og tru.

Suldalspolitikarane har ein pott med pengar dei skal forvalta til beste for suldalssamfunnet. Å gjera vurderingar med litt is i magen og litt avkjølte hovud er ikkje berre lov, det er heilt nødvendig. Fordi eit ja til noko, er eit nei til noko anna.  Det er ingen menneskerett å få verken lån eller støtte frå fondet, og det går fint an å vilja bedrifter og gründarar det beste, utan at ein må klemma ut sedlar.

Formannnskapet er ikkje noko profesjonelt bankstyre, men dei folkevalde som sit der er oppegåande og erfarne menneske med gode føresetnader for å forvalta fondet og med hjelp av administrasjonen, ta vurderingar av prosjekt og søknader.  Men det kan ikkje vera tru og  håp som er kriteria for å få lån og støtte. Viss det er motviljen mot å gi eit velbegrunna nei som styrer utdelinga, betyr det i praksis at dei folkevalde er meir opptatte av å framstå som snille enn av næringslivet i Suldal. Det blir det kanskje god stemning av, men ikkje mange arbeidsplassar.