Foto: Marta-Brit Lunde

Tøffe tak i fjordane

Det er harde nyhende i kø for Suldal og indre Ryfylke når fylkesrådmannen legg fram sine vurderingar til samferdsleutvalets møte denne veka. På møteplanen står to saker som begge er svært viktige for Suldal og den inste delen av Ryfylke.

Det gjeld noko så basalt som ferdselsårene våre. Det handlar om oss og det handlar om gjestene våre, jobbmarknad, skulegang, vegen til sjukehus og flyplassar, om korleis me kan komma oss ut i verda og heim igjen.

Det er tommel ned for forskottering av rassikring av veg-elendet Rødsliane og det er svarte utsikter for dagens hurtigbåt-tilbod. Morgonbåten frå strandstaden føreslår fylkesrådmannen å kutta ut, og fleire ruter står lageleg til for hogg.

Og berre så det er sagt; Rogaland fylkeskommune er ikkje skurken i hurtigbåt-historia, dei er har berre fått servert statens kutt i finansieringa og må forhalda seg til det.

Nå gjeld det for lokale politikarar å snu på dei fliser som lar seg snu på i saka om Rødsliane, og så får ein håpa at ordførar Gerd Helen Bø vinn fram med sine argument om å rekna på scenarioer som ikkje utelukkande er så verste fall-variantar som det fylkesrådmannen har lagt til grunn for sin konklusjon om nei.

Detaljar er viktige, men til sjuande og sist handlar begge desse sakene om dei store linjene. Om forholdet mellom by og land, om korleis me lever i Norge og korleis me vil leva.

Skikkelege båtruter og trygge vegar handlar først og fremst om å sørga for at infrastrukturen fungerer, at folk og kjem seg til frå, anten det er pendlarar eller turistar som vil til eller frå Suldal.

Med dei avstandane me har her inne, er veg meir enn alminneleg viktig her. Den er viktig for å få kvardagen til å fungera utan å måtta ta mastergrad i rutetabell-lesing, men i lengda handlar det om lysta og evna til å bu på stader som dette.

Me klagar lite og er stort sett veloppdragne uansett kva som kjem på her inne. Men blir det så knapt med framkomst at det går på bulysta laus, er det ikkje berre vårt problem, men også byen sitt. Kven skal då driva med slow living og kortreist mat og alt det andre autentiske reisemålet Norge og Rogaland likar å freista tilreisande med?

Det er det både fylkespolitikarar og stortingspolitikarar må tenkja godt gjennom.