Tøff sommaravslutning

Leiar:

Mens sommaravslutningar flest gjerne har innslag av kos og godsaker, var det ganske så tvert imot for dei folkevalde, som sist veke avrunda vårens politiske virke med eit maraton av eit kommunestyremøte. Før på dagen gjekk tradisjonelle blåturen, og i kveldinga venta ei lang sakliste i kommunestyresalen, og ei ny og vanskeleg skulesak; nemleg spørsmålet om korleis oppvekstframtida blir på Ropeidhalvøya i overskueleg framtid. Det er følelsar, det er press, det er ansvar.  Som folkevalt kan ein ikkje velja å la kalken gå forbi. Anten ein vil eller ei, må ein ta plass i ei av vektskålene, og utfallet vil påverka livet, draumane og trivselen til familiar suldalspolitikarane har eit  tverrpolitisk ønske om å trekkja til seg og behalda.

Suldal er ein rik kommune, men det finst ikkje monopolpengar å investera for. Dei folkevalde har tatt innover seg rådmannens bodskap om at eit ja til noko, bør resultera i nei til noko anna.  Det er særdeles vanskeleg å sjå inn i framtida. Likevel er det nettopp det dei folkevalde er nøydde til å prøva på.

Det er ikkje rart at debatten blir intens, og det er heller ikkje underleg at fleire nektar å gå med på at saka berre handlar om eit skulebygg eller eit oppvekstsenter. Debatten om forholdet mellom grendene og kommunesenteret og forholdet mellom Suldal bad og skule, er både naturleg og nødvendig. Prioriteringane er ein del av jobben som politikar, som Ola Jelsa (Sp) greitt fekk sagt frå om under ordskiftet. Suldal slik me kjenner det, med kilometer på kilometer med kommunal veg og busetting der den enkelte føler for, er ein del av vår felles sjel, men det må vera lov å seia høgt at det er ei dyr sjel å drifta. Å erkjenna det og å diskutera forslag til effektiviseringar, kan i rettferds namn ikkje bli tatt til inntekt for vilje til nedlegging.

Det er ingenting å seia på at det kan gå ei kule varm i debatten når så vanskelege og viktige saker er på agendaen, tvert om må Suldal vera glad for å ha politikarar som har hjartet med.

Men det hadde nok letta jobben litt om dei folkevalde kunne få starta debatten og avgjerda i ein betre ende av dagen. For sparetiltaket som sparer dei viktigaste debattane me har til seine kvelden, er neppe den klokaste rasjonaliseringa kommunen har sett.