Tid for transaksjonar

Leiar (med lydfil):

Konfirmasjonssesongen er i gang, i Suldal og landet over, og det er berre å registrera av vårens vakraste eventyr berre blir ein stadig sterkare miks av det timelege og det meir oppbyggelege og eksistensielle.

Er det økonomi i det? spør den forretningsbevisste stilt overfor ein idè.

Når det gjeld konfirmasjonen, er det ikkje berre økonomi, men etterkvart big business. God butikk. I alle fall for dei som sel dressar, catering og blomar- og vel unt er dei. Bunad begynner  å nærma seg fast eigedom i pris-sjikt. Med alle konvoluttar, eller kanskje er det nå vipps og alle overføringar til høgrentekonti, må ein totalt sett også kunne seia at konfirmasjon også er god butikk for konfirmanten.

Dei åra ein ikkje er djupt involvert på noko side, inngår ein også i ein slags økonomi rundt denne markeringa, men den skal gå i balanse.

Det høyrer med til folkeskikken å vita kva som er “vanleg” å leggja i konvolutten til konfirmanten over vegen eller i krinsen. 200-lappane er praktiske og dei er lette å telja.

Konfirmasjon spinn rundt pengar. Dei fleste konfirmantar veit nok på krona kva dei har fått, og kva andre får og ikkje får. Det er ingen grunn til å moralisera over at ungdommen ønskjer seg mest mogleg pengar, dei lærer godt og effektivt i den skulen dei går.

Som foreldre, fadrar, besteforeldre eller nære familievener leitar me etter ord, dikt og andre uttrykk for å leggja dei unge på hjartet kor viktig det er å vera seg sjølv, gå sine eigne vegar, gjera det rette og finna dei gode verdiane.

Det er sjeldan å høyra konfirmasjonstalar der pengar og materielle ting blir framheva som det viktigaste i livet. Ingen strøyer setlar som konfetti over konfirmanten eller spelar Money, money, money over høgtalaranlegget.

Ei stadig dyrare konfirmasjonsfeiring med stadig meir strigla opplegg er ein logisk konsekvens av resten av samfunnsutviklinga, og i den grad det blir tematisert, er det gjerne gjennom oppslag om dei som må gå til NAV for å få hjelp til feiringa.

Men det kan sjå ut som at me andre også slit litt, ikkje minst når det kjem til dobbeltkommunikasjon overfor den oppvaksande slekt.
For det er fint å syngja Alltid freidig når du går og Din tanke er fri. Men kor freidig og kor frie er me eigentleg?