Stup i det!

Leiar:

Dei gjennomkvalitetssikra kalkylane for Suldal bad ligg på bordet, og der flyt dei godt på den politisk vedtatte ramma på 120 millionar kroner viss ein legg til grunn ei såkalla p50-styringsramme.

Så er det opp til politikarane å avgjera om det er godt nok med ein budsjettsikkerheit på 50/50, eller om dei vil leggja på ytterlegare millionar for å gjera estimatet 85 prosent budsjettsikkert.

Dei som hadde håpt at anbod og usikkerheitsanalysar skulle få prisane til skyta i vêret, og badeanlegget til å synka til botnars, er kanskje skuffa. Redselen for økonomiske sprekkar er ikkje lenger noko særleg argument mot badeanlegget, nå må andre innvendingar på bordet. Det er sjølvsagt legitimt å ikkje ønskja eit badeanlegg, og symjeopplæring kan ordnast i Sauda, for som det er poengtert tidlegare; ein har råd til mange bussturar til nabokommunen for det eit badeanlegg vil kosta.

Men det er ikkje symjeopplæring det handlar om når Suldal bad kjem opp i kommunestyret i neste veke.

Då gjeld det vår evne til å heva oss over den heilt grunnleggjande daglege dont og ta val som kan inspirera og som kan gi kjøt på beinet, for ikkje å seia, skikkeleg flyt til ambisjonane Suldal har om å framstå som ein attraktiv kraft-og reiselivskommune midt mellom fjord, sjø, vatn og elvar.

Det er ikkje sånn at badeanlegg-motstandarane ikkje likar vatn; deira bekymring er at drifta skal gå ut over kjernetenester som skule, barnehage og omsorg. Og desse balansegangane må sjølvsagt på bordet, det er ikkje lovpålagt for ein kommune å driva badeanlegg, slik skuledrift og fastlegeteneste er det.

Men kanskje skal Suldal bad vera sporen til å gå inn og sjå på somme av strukturane Suldal held seg med, kanskje er det på tide å ta grep som gjer at me kan byggja og drifta eit badeanlegg som kan vera ein attraksjon for både oss sjølve, naboane våre, tilreisande og turistar. Det er dessutan på høg tid å få næringslivet på banen, det er ingen grunn til at Suldal bad skal flyta eine og åleine med kommunale armringar.

Suldal er ein rik kommune, uansett om det også på vår himmel finst mørkare økonomiskyer. Men me bør ikkje ha råd til å la heile rikdommen vår gå med i kvardagsdrifta. Me treng også ein himmel over oss, og når den kan badast i, kan den gjerne vera våt, både sommar og vinter.