Ringar  i  vatn

Leiar:

Ringar i vatn

av Esther Moe

Debatten om skulking versus fråvær får venta litt. Først og fremst skal det og må det seiast at det må varma alles hjarte å høyra ungdom ropa for klimaet på Torjå på Sand, slik me fekk sist veke. Fredag morgon toga ToppVolley-elevar i Gata og let oss sjå og høyra eit sterkt engasjement for den felles kloden me lever på der presset på naturen berre er aukande. Seinare på dagen kom elevar frå barne- og ungdomsskulen på Sand og let aksjonsropa gjalla mellom husveggane mens fargerike banner vaia.

Ungdom skal opponera, det er eit sunnheitsteikn til alle tider, men denne gongen handlar det om greina me alle sit på, det heilt grunnleggjande for
alt liv. Havet, lufta og jorda. Bilda av fisk fulle av plastikk eller isbjørnar på smeltande isflak bør skremma oss alle. Endelause komitèmøte og lange talar med ord, bør provosera oss alle ut av vårt gode skinn. Plast øydelegg hava våre, forureining øydelegg lufta vår, men likevel held me fram med livsmåten vår, der nesten alle ting er pakka i plast og gjerne eitpar gonger.

Me bør alle vera fortvilte og rasande, og det er godt å sjå og høyra unge men- neske som ikkje sit roleg, som trykkjer på det dårlege samvitet, som minner oss alle på at det er på tide med handling.
Det er lett å føla avmakt, og avmakt er farleg fordi den leier til passivitet. Det er det ingen grunn til, for historia har vist at enkeltmenneske og enkeltmenneskes val kan vera mirakuløst viktig for det som skjer og kva krefter som får rå.

Håpet må vera at dei unges rop vekkjer kvar enkelt av oss til det me kan gjera, om det er å redusera plastbruken i heimen, om det er å plukka søppel og plast på ekrer eller i fjøra eller på sykkelstien. Om det er å skriva lesarbrev, stilla opp for ein organisasjon eller parti eller om det er å gjera endringar i bedrifta me jobbar i eller leier eller om det er å lenka seg fast.

Ingen kan gjera alt, men alle kan gjera noko. Sjeldan har den erkjenninga passa betre enn når me står overfor trugsmåla levemåten vår har skapt for jorda me bur på. Endring er kraftfullt: det som er ein liten stein i vatnet, kan gi ringar heilt inn til breidda.
Håpet må vera at ungdommane som ropte på fredag får oppleva at ropa deira når fram og gjer inntrykk som fører til endring og handling dei kan sjå og tru på og som kan breia seg som ringar i vatn, blant både barn, unge og vaksne.