Redningsmann og stuntreportar

Petter Thorbjørnsen Nielsen har landa draumejobben. Landa er kanskje feil ord, for mykje av jobben skjer over bakken.

PETTER VENTAR på trappa utanfor Fargeriet, klar til å fortelja om jobben som redningsmann i Luftambulansen. Strekkjer fram handa i eit godt handtrykk og helser hallo med fast blikk og smil i augo.
Det er ein fredag i mars og over helga skal han på jobb igjen, til basen i Førde. I lag med dyktige redningsmenn han før såg opp til og som han nå kan kalla kollegaer. Ei veke på, tre veker fri.

PÅ PLASS ved bordet med ein kopp svart kaffi i handa, er han klar.
– Eg går rundt og smiler endå, dette er som ein draum som er gått i oppfylling. Hadde du spurt meg tidlegare kva eg ville valt om eg kunne velja blant alle yrka i verda, då hadde eg valt redningsmann.
Han ler når han fortel om opptaket, der han skulle konkurrera om jobben med drivne anestesisjukepleiarar og andre redningsmenn frå SAR-helikopter (search and rescue helicopter, journ. anm). Fleire løfta på augebryna då han presenterte seg med;
– Hei, eg heiter Petter, eg er sjukepleiar og jobbar på sjukeheim.
Det var mange godt kvalifiserte kandidatar på opptaket til stillinga, og han kjenner endå at det var heilt surrealistisk å få jobb-tilbodet.

PETTER FLYTTA HEIM til Sand for eitt år sidan, i lag med sambuar Katrine Skrunes frå Sauda og dottera Liva. Petter fekk jobb på sjukeheimen, Katrine fekk jobb på NAV og Liva starta barnehagekarrieren på Kjølvikstølen. Meir om akkurat det seinare.
Sjukeheimen på Sand fekk ikkje glede av han veldig lenge. I august i fjor søkte han jobben som redningsmann, i september fekk han beskjed om at jobben var hans, sidan har tida gått med til fly- teori, nettskule og kursing. Nå har han unnagjort ei veke på jobb og er på veg til tur nummer to.

DET VAR IKKJE jobben på sjukeheimen som først og fremst kvalifiserte han.
– Eg har hatt jobben som redningsmann i tankane, men har ikkje jobba målretta.
Sidan ungdomsåra har han vore aktiv med i Røde Kors hjelpekors, og etter vidaregåande i Sauda stod valet mellom sjukepleien og ambulanseutdanning.
Han tenkte at sjukepleien var meir framtidsretta, og det enda med flytting til Sørlandet i lag med Katrine og studentliv i Kristiansand for begge to.
– Då eg var ferdig sjukepleiar, fekk eg jobb på sjukehuset i Kristiansand på akuttavdelinga. Sidan har eg vore hekta på akuttmedisin og har også tatt fagbrev som ambulansefagarbeidar.

30-ÅRINGEN er ein av rundt 50 redningsmenn i landet og ein av dei yngste. Norsk Luftambulanse har tolv basar og tretten helikopter. Legehelikopteret har akutt-medisin som si hovudoppgåve og redning som sekundæroppgåve.
På helikopteret jobbar tre personar; pilot, lege og redningsmann.
– Mi oppgåve er tredelt. Eg er co-pilot og skal kunna hjelpa piloten med å navigera, ha ansvar for sambandet og kunna landa i ein naudsituasjon. Eg er sjukepleiar og hjelper legen på skade-staden med akuttmedisin, og sist, men ikkje minst er oppgåva mi redning.

DET ER PETTER som heng i ein stropp under helikopteret og er redningsmann. Det kan gjelda elveredning, fjellredning, skred og vatn.
– Eg må kunne litt om alt!
Når dei ikkje har oppdrag, går arbeids-dagen til trening og terping av rutinar. I Førde bur han i lag resten av crewet, legen og piloten i ein stor hangar, vegg i vegg med helikopteret. Går alarmen er dei i lufta på nokre minutt.
– Crewet må fungera i lag og kunne stola på kvarandre.
Han forklarer at når han sjølv heng under helikopteret, kan ikkje piloten sjå han. Då er det legen som må dirigera piloten.
– Me skal gjera det raskt og sikkert for pasienten. Men helikopteret har jo også si avgrensing. Me har eit vêr-vindauge, og det er inga hjelp om me sjølv skulle komma til skade.

HAN DREG OPP mobilen og sveiper fram flotte bilde av tre staute karer.
– Det er meg med dei super-raske brillene, ler han og forklarer at det er han og kollegaene på ein treningstur med heli- kopteret. Ein tur som resulterte i lunsj i Loen på toppen av sky-liften.
Jo, eg ser ein nøgd kar med raske briller, som nyt livet i solskinet og snøen ein heilt vanleg dag på jobben.

SAMTIDIG er han klar på at kvardagen ikkje alltid er slik.
– Det handlar om liv, det er ekstremt og det er sterke møte som ikkje alltid endar godt. Når me går ut med luftambulansen går me ut frå at det er alvorleg det som ventar oss. Eg veit det blir spesielt når det handlar om ungar, eg som er småbarns-far sjølv.
Men han roser hyggelege kollegaer som har stort fokus på å ta vare på kvarandre. Dei er gode på debrief og evalueringar etter oppdrag.
– Me kan gjera ein stor forskjell. Det er givande! Mange av kollegaene mine er heilt ekstreme! Dei er heilt på toppnivå internasjonalt i sine ting, smiler han og nemner døme på internasjonalt godkjende fjellguider, elvereddarar og klatrarar.
Han ler igjen.
– Er det rart eg smiler endå?

PETTER SEIER SEG SAMD i at han er eit utprega JA-menneske. Han likar å ha noko å finna på, og om det handlar om akutt-medisin, er det ekstra kjekt.
Nokre legar han jobba med på akutt-posten ved Kristiansand Sjukehus, har starta eit firma dei kallar Sjukepleie pluss. Dei tilbyr nettundervisning som rettar seg mot sjukepleiarar primært, men som dei nå har utvida til å gjelda ambulansepersonell og legestudentar. Nå brukar også fleire sjukeheimar tilbodet.
– Det er kjempemotiverande å jobba med slike folk, så då dei spurte meg om eg ville hjelpa, var det lett å seia ja.
Hausten gjekk med til formateringsarbeid for å optimalisera videoførelesingane til Sjukepleie pluss på dagtid, parallelt med flyteori på kveldstid.

TANKEN ER at han skal jobba meir for dei med akuttmedisin framover, og det er her stuntreportaren kjem inn.
– Plutseleg blei eg spurt om å laga pod, Petter smiler skeivt, ristar litt på hovudet og augebryna skyt til vêrs. Pod blei det. Førstemann ut var rednings- og fjellmann Lars Nessa frå Hjelmeland. Samtalen med han gjekk bra og blei godt mottatt.
– Eg fekk jo svar på mykje eg lurte på sjølv også. Nå har eg fleire spennande namn på lista mi. Først ut er Henning Aa- rekol som jobbar på akuttavdelinga ved sjukehuset i Haugesund. Han er det nok mange i Suldal som kjenner, og han er jo eit unikum og ein fest å prata med.
For dei som vil høyra podene til Petter, finn ein dei på sykepleiepluss.no eller du kan høyra HER.

AKUTTMEDISIN kan føra med seg mange spennande oppdrag. Sjukepleiaren over bordet, som ikkje likar å vera gjerandslaus og er sjølverklært hekta på akutt-medisin, fortel at han også er med i vikarpoolen til eit forsikringsselskap. Så langt har det ført til ein tur til Australia.
– Eg var med på returen med rutefly. Som følgjepersonell har eg ansvar å syta for til dømes oksygen, medisinar og passa på at alt går fint.
Han får stadig melding på mobilen om aktuelle oppdrag og ser føre seg at det kan bli fleire turar i framtida, men ikkje nå. Nå har mykje av jobben på heimebane falle på Katrine, og Petter kjenner på at han skuldar litt der.
Og med termin på barn nummer to like om hjørnet, er han klar for å skru ned tempoet eit par hakk.

NÅ GLER HAN SEG til friperiodar heime på Sand, med tid til familien, turar, trening, fisking og sjølvsagt litt Røde Kors.
– Me prøver å få elveredningsgruppa i gang igjen, og der kan eg nok bidra litt. Og så hadde det vore kjekt å køyra litt ambulanse innimellom for å halda den delen varm, smiler ja-mannen, som òg er på husjakt.
Det er på Sand dei har valt å slå seg til ro, men han har eit lite stikk til kommunen når det gjeld akkurat det.
– Me fekk jobb her begge to, men med meg som jobba skift og Katrine som vekslar kontorplass mellom Sand og Sauda, hadde me aldri klart kabalen med å henta og bringa Liva til og frå Kjølvikstølen om ikkje greie foreldre hadde steppa inn. Hadde me ikkje hatt familie her frå før, hadde me nok ikkje valt Sand og Suldal, med det barnehagetilbodet me blei tilbydd.

Luftambulansen

Luftambulansetenesta er landsdekkjande og assisterer nesten 20 000 pasientar årleg. 13 ambulansehelikopter er plasserte på tolv basar: Arendal, Lørenskog (to) Ål, Dombås, Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø.

Artikkelen held fram under annonsen.