Psyken og kjærleiken

Leiar (med lydfil):

Neste veke går Suldal si markering av Verdsdagen for psykisk helse av stabelen, og i år har arrangørane bestemt seg for å bruka ei heil veke på markeringa.

Med dansaren og skodespelaren Adil Khan har suldalsmarkeringa skaffa seg ein svært sterk stemme. Etter heftig suksess med siger i TV Norges Dansefeber i 2006, som talentdommar i Norske Talenter og rollar i serie og teater-suksessar, fortalde Khan under fjorårets Verdsdagen for psykisk helse til ungdommar om korleis han eigentleg hadde hatt det bak suksessen og glamouren. “På scenen og foran skjermen var jeg i mitt ess og briljerte, men på privaten hadde jeg det veldig vondt”, skriv han i eit blogginnlegg publisert på verdensdagen.no.  Her fortel han om ein oppvekst i Norge med ein far som fekk draumane sine knust då han kom til landet, godt utdanna, men likevel til ei rekkje avslag på jobbsøknadene. “Jeg følte meg som en outsider, samtidig som faren min oppdro oss ved å peke på feil”, skriv Khan, som i 2014 selte alt han eigde, avslutta alle sosiale medium og greip fridommen i det å leva frå dag til dag.

Nå jobbar han med å utvikla TV-konsept som handlar om ungdom og korleis ungdom har det inni seg. Målet hans er å vera ei kraft som gjer at folk torer opna seg for vilkårslaus kjærleik.
Livet er ingen generalprøve, dette er både premieren og siste framsyning, så ta eigarskap til livet, er Khans bodskap, og det bør klinga sterkt og godt i Suldal.

Psykisk helse er eit vanskeleg ord, det kompliserer noko som er veldig enkelt, nemleg at me menneske; barn, vaksne, gamle og unge, er uendeleg samansette vesen som treng ein del grunnleggjande for å tora å falda vengene ut. Først og fremst, det som er byggjesteinen i alt liv, kjærleik. Eit stort ord, men det lar seg brekka ned til mange mindre bitar. Som å bli fortalt at det ein gjer er ok. At nokon spør etter ein. At nokon tokkar seg og gjer plass til ein. At nokon ringjer. At nokon ser andletet vårt og smiler. Å bli sett på med eit kjærleg blikk.

Psykisk helse blir gjerne direkteoversett til psykisk u-helse, og det er synd. For det er ved å erkjenna kva som er godt for den psykiske helsa vår, at me kan forstå meir om kva som går galt når me blir psykisk sjuke eller får trøbbel med tanken.

Takk til arrangørane bak verdsdagen for å laga rause rom og kalla inn sterke stemmer. Det trengst meir enn nokon gong i ei tid med mange og store overflatar.

Esther Moe

redaktør