Papir-roser

Leiar (med lydfil):

Når Suldalsposten igjen får heider og vene ord for innhaldet vårt og bladbunaden vår, er me sjølvsagt både lukkelege og audmjuke.

Å nå opp i selskapet av mange gode og ikkje minst mange gode store aviser, er ein vidunderleg følelse og ein sterk inspirasjon.

Men når ein står der med blomane i handa og har fått summa seg, kjenner ein at ein gjerne skulle kunne tatt nokre roser ut av buketten og gitt til lesarane og annonsørane våre.

Ei avis kan ikkje bli til i eit tomrom. Utan gode lesarar, blir det ikkje god avis.

Så lat dette vera ei rose til kvar og ein av dykk som er engasjerte i avisa.

De som gir oss tips og tilbakemeldingar, korreksjonar og kunnskap, oppmuntringar og tilrop. De som blir provoserte og gir klar beskjed, de som oppdagar feil og kjem med rettingar.

De som skriv lesarbrev. De som ringer og er glade eller sinte i På tråden-spalta. De som trufast skriv referat og omtalar.

De som tar og sender bilde når de står i vegen der steinen er kommen ned. Og de som taggar Instagram-bilda dykkar med Suldalsposten og bidrar til å løfta sidene våre.

Takk til de som gir oss tillit til å fortelja og formidla historier, meiningar og kunnskap. Me i avisa merkar at terskelen dei siste åra er blitt lågare for å vera i avisa, anten det er godt eller gale.  Det er me glade og takksame for.

Ei avis skal vera spegel og lupe, kritisk og begeistra, framoverlent og nær. Ei avis skal halda samfunnet saman, gi informasjon, kunnskap, avsløringar, debatt, provokasjon, reportasjar, nye tankar, gamle røter.

Mange ingrediensar skal til i eit sånt repertoar, men det me ikkje kan klara oss utan, er tillit. Tillit handlar ikkje om semje eller applaus, tvert om, det er i konflikt og debatt at grad av tillit viser seg. Tillit til at fakta er rette, at feil blir korrigerte og at beskriving ikkje blir blanda med kommentering. Tillit til at ulike sider ved saker kjem fram, og at ulemper og fordelar ved dei ulike sidene blir belyste.

Det er godt med ros og gode ord, men viss alle stadig er samde i alt, driv ein neppe med avis.

Så ver velkommen med det du har på hjartet. Når du er enig, når du er usamd, og når du synest det skin plukkande øve. Me treng kontaktflate, elles blir det berre overflate.