Menneske og dyr

Leiar (med lydfil):

Forholdet dyr-menneske er kompliserte greier, og temaet fyrer opp nokon av dei mest betente og ampre debattar me har her til lands.

Ulv er det store på Austlandet, om ikkje bølgjene står like høgt her når ein jerv blir tatt ut som følgje av eit fellingsløyve gitt under strenge vilkår etter store sauetap for bønder i blant anna Suldal, så skaper det reaksjonar. Meiningane er delte og gjennomgåande like sterke på begge sider.

Kva er det som triggar oss sånn med dyr?

På den eine sida har det gjennomsiviliserte mennesket fått så nært forhold til enkelte firbeinte, at elegante damer utan problem kan gå med små hundar i dertil eigna vesker. Som eit moterett tilbehøyr, berre at den kan gøy og nok også må lata vatnet av og til.

Men om menneskets beste ven har tilhald ved bordet og i sofaen og nesten er sertifisert som barnevakt med fullt ansvar, får me frå tid til annan desse fryktlege sakene der ein hund har skadd, og i verste fall, drepe barn.

Er hunden blitt ein ond mordar då? Det kan av og til verka slik på sakene som kjem i kjølvatnet av sånne tragediar.

Proposjonalt med vårt stadig nærare forhold til kjæledyr som fullblods familiemedlem, er me og kulturen vår stadig fjernare frå dyr, ikkje minst dei dyra som leverer maten og drikka vår. Smittefare, hygiene og stadig færre små og fleire større fjos, gjer at denne arenaen er blitt mindre tilgjengeleg enn før. Kor kjem kyllingfileten frå og kan me eta egg frå høner som ikkje har harmoniske sinn?

Orsak ironien. Men dyrevelferd blei nok ikkje oppfunne av nokon matvarekjede.

Dei store rovdyra set kjenslene i sving, og ingen som ulven, som er blitt noko av eit symbol for det ville, frie, urørte, som dyrevernarar meiner må trumfa sau og slikt mindre majestetisk småplukk.

Å ønska seg ein kultur med eit mentalitetsforhold til dyr som både rommar plass for fascinasjon og respekt på eine sida, men også eit mindre sentimentalt nytte-og forvaltningsperspektiv på den andre sida verkar ganske fåfengt. Til det er vårt forhold til dyr blitt både for nært og for fjernt,  og til det har me skapt både husdyr og rovdyr i våre eigne bilde, med våre følelser og tankar.