Magisk bygderealisme

Leiar (med lydfil):

Leseglade vil kanskje assosiera sør-amerikanske romanar når begrepet magisk realisme kjem på bordet.  Isabel Allende og Gabriel Garcia Márquez er populære eksponentar for denne sjangeren der tankegangen er at element av det utrulege, fantastiske og litt magiske kan vera del av kvardagen og realismen.

Menneskelivet byr på ekstreme kontrastar, anten ein vil bruka den globale målestokken eller me brukar våre eigne liv som døme og sanningsvitne.

Skal det bli magi og spenning, må me bløma ut, kvar og ein av oss, med det me har og saman, i fellesskap. Å strekkja seg etter å vera kopiar av eit ideal lagd av motebransjen eller populærkulturen, blir det lite både magi og realisme av, det blir i lengda både vanskeleg og ikkje minst gørr kjedeleg. Alle er ikkje like blømande, like utovervende, og ein fellesskap som skal ha noko for alle, treng nettopp det; at alle bidrar med sin temperatur og sin stemme.

Bygda blir i det nasjonale bildet ofte eit bilde av noko veldig vakkert, men dessverre trangt og utilgjengeleg. Anten det gjeld nye trendar eller andre meiningar.

I Oslo-avisene er bygda ein leverandør av urtegjødde lam eller smakfull ost eller noko kvinnefrå-flytta, mørkt og barskt. Og dei fleste av oss som bur på bygda lar fordommane segla sin eigen sjø og stå uimotsagt, kva kan me vel gjera med det, uansett? Alt mens lokale politikarar, nærings-utviklarar, bedriftsleiarar og samfunnsutviklarar kavar på med å sukra distrikts-pillen i strategiske profileringsdokument.

Me er  nok fort i litt problematiserings-modus overfor våre bygdeliv; det begynner når me skal forklara kor me er frå, det er ikkje få av oss som brukar ein av våre nære byar som referansepunkt.

Derfor er det ganske magisk å møta ein liten del av den harde bygdekjernen i ørlitle Jøsenfjorden. Etter vanleg målestokk, avsides; mellom to kommune-stolar, men der sjølvtillit, fellesskapsglede og begeistring snakkar høgare enn alt anna når to av bygdekvinnene, Bente Tednes Gjil og Turid Fyljesvoll, teiknar og forklarer om kvardagslivet inst i fjorden, slik dei gjorde i førre avis. Det handlar om å leva her og nå, om å gjera litt ekstra ut av kvardagen, om å tillata seg litt magisk realisme.

Det er berre å la seg inspirera.