Kontrollutvalet i arbeid. F. v. Ståle Opedal, revisor i Rogaland revisjon, utvalssekretær Odd Gunnar Høie, leiar Vanja Ignjatic, nestleiar Otto Underbakke, Eldbjørg Sivertsen, Berit Myrland og Tormod Skeie. Ved bordenden med ryggen til sit rådmann Øyvind Valen.

Interessa for forbetringsforslaga

Leiar:

Kontrollutvalet kling kanskje både strengt og litt løyndomsfullt. Utvalets oppdrag er krevjande, men overhovudet ikkje mystisk. Mandatet er å sikra tillit til at kommunens oppgåver blir løyste på beste vis, og i samsvar med lovar og reglar. Det inneber å sjå til at ressursane blir brukte i tråd med kommunestyrets vedtak, at ressurbruken er effektiv, at administrasjonen etterlever lovar og reglar, at styringsverktøya virkar, at tenesteproduksjonen når kommunestyrets mål og at årsrekneskap blir revidert på skikkeleg vis.
Det er ingen lettvektar-jobb.

Det blir også spegla av lista som er lagt for utvalet. Reglementet seier at utvalet skal framstå som «eit kompetent, uavhengig, objektivt og synleg organ med høg integritet.» Det forpliktar utvalet, men må også lesast som eit uttrykk for at utvalets vurderingar er tillagt stor tyngde.

Då utvalet sist var samla og blant anna vedtok korleis forvaltningsrevisjonen av kommunens klimaplan skal gjerast, kom også Suldal Bad på tapetet. Det blei raskt semje mellom rådmann og utval at det endå er for tidleg for kontrollutvalet å sjå på det prosjektet. Men Tormod Skeie kom i gang med ein refleksjon som bør vera av interesse for fleire enn utvalet. Nemleg spørsmålet om korleis utvalets tilrådingar blir tatt i mot i kommunestyret. SV-veteranen erindra med eit sukk korleis det gjekk med det formeleg einaste forbedringspunktet utvalet innstilte på etter forvaltningsrevisjonen av administrasjonens oppfølging av politiske vedtak, nemleg forbetra rutinar i rapporteringa av større byggjeprosjekt til dei folkevalde. Det meinte fleirtalet, med Sp i spissen, at ikkje er nødvendig og strauk det.

Nå står klimaplanen for tur, eller rettare, samsvaret mellom ambisjonane og røynda. Som revisor under møtet ikkje så overraskande kunne beretta, er det ingen mangel på kløfter mellom kommunale gode intensjonar når det kjem til klima, men verkemidla blir ofte i spinklaste laget til å nå måla. Samanheng mellom ord og handling er heilt avgjerande for tillit, ikkje minst når det gjeld det festtale-befengte klimafeltet. Derfor er det berre å håpa at utvalets forbetringsfunn denne gongen vekkjer større interesse i kommunestyret enn sist.