I kvitauge

Leiar (med lydfil):

Sandsfjordbrua er kommen for å bli, det er det ingen tvil om.  Den redefinerer kvardagen for dei som skal over fjorden, den snur på førestillingar om sentrum og periferi og på vanar og innarbeidde mønster.

For somme er den eit godt og langt steg til det betre, for andre er den omveg og frustrasjon.

Og for all del, det skulle berre mangla at ei fjordkryssing til mange millionar ikkje gjorde mange sider av kvardagen betre for eit samfunn, men det er vanskeleg å la vera å tenkja tanken at forarbeidet har vore litt skralt.

Lenger pendlarveg mellom Sauda og Suldal, vanskelegare og mykje lenger reiseveg for skuleungdommane som vil gå ved Sauda vgs, og eit kollektivtilbod utover mot Haugalandet som gjer ein tur til byen til eit sjansespel.

Det svekkjer viktige samfunnsfelt for Suldal; det går rett i margen på arbeidsmarknaden vår og statusen til ein vidaregåande skule som ingen må ta for gitt. Kommunikasjon er og forblir navlestrengen for oss, og sjølv om me som regel snakkar og tenkjer veg, skal me som køyrer bil vakta oss vel for å “gløyma ut” kor viktig bussrutene er; mest av alt for gamle og unge, men også som eit fornuftig og miljøvenleg framkomstmiddel til byen for alle.

Ja, det er lett å nikka til ordførar Gerd Helen Bø når ho karakteriserer det som trist at bussrutene er blitt så ringe etter at Sandsfjordbrua kom. Nå er kollektiv-tilstanden og pendartilbodet møte-mat for ordføraren, som berre må håpa at Kolumbus lyttar og høyrer bønene frå indre Ryfylke.

Men så er spørsmålet; er dagens tilstand eit resultat av for lite oppdemming og for dårlege analyser i førekant av brubygginga?

Ei bru og andre store samfunnshendingar er alltid kontroversielt. Dei som ønskjer seg, vil av full hals og ser ingen ulemper. Dei som ikkje vil, har det altfor travelt med å argumentera mot til å tenkja seg inn i oppsider.

Så går det prestisje i ting, neste fase er skyttargravene og dermed står ein der. Bom fast. Trass i at dei fleste situasjonar har både oppsider og nedsider.

Ikkje berre er det lov, men me pliktar å tora å sjå nye situasjonar i kvitauget for å identifisera både moglegheiter dei kan gi oss og trøbbel dei kan gi oss.

Me treng utvikling i Suldal, men me må også tillata oss litt kjøleg analyse av kva endringar utviklinga gir og korleis dei skal møtast. Det er ikkje å vera negativ, det er å ta regi.