Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Gull løyser ikkje alt

Leiar:

Det står verkeleg ikkje på kongens mynt i Suldal. Når 2018 er gjort opp, har kommunen eit resultat på svimlande 60 millionar kroner. Rundt halvparten kjem frå eit faktum dei fleste innbyggjarar nok ikkje er så glade for, men som Suldal kommune altså får oppsida av når dei kan selja konsesjonskrafta til ein svært høg pris.

Mesteparten av overskotet er alt avsett til fond med diverse føremål, men det er ikkje akkurat vekslepengar når eit kommunestyre har 13 millionar kroner til fri disposisjon.
Sjølvsagt vil omverda betrakta kommunen som søkkrik, all lokal naud er nok rimeleg fornem sett utanfrå.

Pengar på bok gir kommunen armslag andre berre kan drøyma om. Når formannskapet i morgon har høve til å ta endå eit steg i fiberutbygginga, er det nettopp takka vera gode resultat.
Men som kjent er det adskillig som ikkje kan kjøpast for pengar. Det er ein realitet som gjer at rike Suldal står overfor fattigdomsfeller som trugar vitale delar av eksistensen vår.
Kommunikasjon blir stadig viktigare, anten det er mobildekning eller hurtigbåten det handlar om. Når Sauda vgs opplever at stadig færre suldalselevar vel den vidaregåande skulen inst i fjorden, er det neppe fjernt å tenkja at det også handlar om kommunikasjon. Slik det også gjer for pendlarane mellom Sauda og Suldal, som tidvis gruar for lange og heftige bussreiser på smale og svingete vegar. Kommunale overskot kan ikkje fiksa sånt.

Folketalet blir heller ikkje imponert over millionoverskot eller politiske mål. Dessverre er det berre å konstatera at Suldal i fjor blei 55 innbyggjarar fattigare, ein trend som også gjeld resten av Ryfylke.

Rike kommunar lar seg freista til diverse fancy påfunn i jakt på folk, og himmelen skal vita at Suldal har hatt sin del av dei.
Men når det kjem til sjølve botnlinja for eksistensen vår, folka som bur her, verdiane me skal skapa, ungane som skal bli fødde og linjene våre ut og inn til omverda, er det paradoksalt nok kontakt med svolten som trengst og ikkje rasling med setlar.
Mange kommunar veiftar med flotte slagord og slåande rekrutteringstiltak, men kor mange er flinke til å spørja og lytta for å forstå kva potensielle tilbakeflyttarar ser etter og drøymer om? Det er nok heilt andre verdiar enn gullkanta overskot som bevegar oss menneske. Så enkelt og så vanskeleg er det.