Grunnleggjande behov

Leiar:

Dei fleste av oss veit kor inderleg innadvendt, uinteressert og nedstemt ein kan bli av å vera i behov for å få komma for seg sjølv og gjera det ein må, men ikkje ha anledning.

Å gå på do - for å bruka det folkelege uttrykket som er meir enn godt nok - er eitt av dei grunnleggjande behova menneske har, og menneskeheita har det til felles, slik me har til felles behovet for mat, drikke og svevn.

Men mens dei basale behova me har for mat og drikke, gjennom sagaen vår er blitt foredla til eit gastronomisk nivå som nå er gigantindustri og som avføder haugar med bøker, blader, klubbar, restaurantar og utstyrsleverandørar til kjøkken, er det ikkje like mykje snakk om ende-stasjonen for det heile.

Sjølvsagt er det ikkje det, tabu er tabu av ein grunn. Det er slett ikkje alle grenser som er til for å gå over, men at det er for lite drit-snakk i reiselivsbransjen, det kan det ikkje vera tvil om.

Me kan ha så fin natur me vil i Suldal, viss vegfarande er mest desperate etter å finna eit brukande toalett langs vegen, hjelper det lite med kringler og sjåverdige attraksjonar.

Det nyttar lite med berekraftig reiseliv, skilt og informasjonstavler når folk står med beina i kryss og ikkje veit si arme råd.

Suldalsosen er det nest største senteret i Suldal etter Sand og  manglar  per i dag offentleg toalett. På Sand er det heller ikkje meir enn det må vera, men her føreligg det ein driftsavtale med ein næringsdrivande som sikrar tilgjenge for den som treng.

Då er det rart at kommunen ikkje kan gå inn på samme type avtale med Joker på Suldalsosen, der butikksjefen er open for denne type løysing.

Det er ikkje utan vidare gitt at det er ei kommunal oppgåve å sørga for offentlege toalett. Men for ein kommune som flaggar så høge reiselivsambisjonar som Suldal gjer og som har kjempa seg til å få heile suldalsdalføret kategorisert som Nasjonal Turistveg, verkar det ein smule korttenkt å la urer og buskar ta seg av toalettfunksjonen.
Å tru at næringsdrivande skal vera interesserte i å drifta ein type funksjon som i liten grad viser igjen i kassa, er nok også i overkant optimistisk.

Og det er som butikk-nabo Solfrid Wannberg seier om situasjonen: Det er dumt viss folk skal huska Suldalsdalføret for at det var der dei måtte tissa i kratt og på hjørne.