Ordførar Gerd Helen Bø (i midten) hadde ikkje trengt verken å gleda eller grua seg til første møtet i Næringsforum. Dessverre. Her med tidlegare ordførar Torkel Myklebust og varaordførar Kari Vaage Gjuvsland etter møtet.

Grunnlaus gru-gleding

LEIAR:

Tettare dialog med dei som styrer og steller i kommunen har lenge vore eit sterkt ønske frå næringslivet, som er organiserte i Suldal Næringsforening og der Olav Lindseth er ein profilert og engasjert styreleiar.

Det har gått kuler varme mellom politisk/administrativt nivå og næringsforeninga, både om konkrete saker, sist om korleis næringsutviklingsarbeidet skal organiserast, men vegen fram til å finna ei møteform har heller ikkje vore enkel. Næringsforeininga har ønskt seg faste møte med formannskapet, men det meiner ordføraren og kollegiet blir feil særbehandling; kven andre må også i så fall få samme rett?

Kompromisset blei å samla næringsforeininga, bondeorganisasjonane og skogbruket med politikarar og administrasjon, og barnets namn blei Næringsforum.
Med den litt kronglete og tempererte vegen fram til møtebordet, er det for så vidt ærleg nok av ordførar Gerd Helen Bø å tilkjennegi at ho hadde grugleda seg, som ho sa.
Men det er berre å konstatera at det hadde ho ikkje trengt; jomfru-seglasen til Næringsforum blei ikkje mykje å skriva heim om.

Opptakten var god, gammalordførar Torkel Myklebust hadde gode, provokative lissepasningar om brennbare tema som prestisjekonfliktar og bruken av næringsfondet då han presenterte evalueringa av kommunens næringsutviklingsorganisering. Men utan mottak, blir det ikkje fotball. Verken samspel, kamp eller scoring.

Halve poenget med å samla folk ansikt til ansikt er jo å få forskjellige stemmer og synspunkt i tale. Men næringsforeiningas styreleiar, Lindseth, førde sjølv ordet på vegner av foreininga. Det er synd, for næringsforeininga er ein mangslungen palett som femner det meste; hotelldrift, ørsmå butikkar, bensinstasjondrift, småskalareiseliv og fabrikkdrift. Og kor blir det av stemmene til dei som skaper seg eit yrke på gard og i skogen? Kva er utfordringane, kva er mulegheitene, kva drøymer folk om, og kva gruar dei for? Kva skapar sjansane og kor er murane?

Det er det politikarar og administrasjon treng å få vita meir om, og skal det bli sving på det, må faktisk den enkelte litt i elden. Det krev at næringsforum blir mindre formell, å sitja metervis unna kvarandre i kommunestyreformasjon er ikkje akkurat nokon icebreaker.
Noko må i alle fall skje, elles kan neste næringsforum like godt skje per e-postkorrespondanse.