Gode og dårlege jumboplasseringar

Leiar:

Å vera verst på noko er i utgangspunktet ikkje bra. Uansett. Men når noko er gale, er den sikraste metoden får å få det betre, at dei som kan gjera noko med det får vita det.

Når det elendige og farlege vegstrekkjet frå Erfjord til Sand, der Rødsliane tronar som ei vond rosin i pølsa, er ein av ti finalistar til tittelen Norges farlegaste veg, er det godt nytt, fordi det tenner håpet om fortgang i den planlagde rassikringstunnelen. At omverdas kjennskap til elendet, vil føra til at dei som har hand om pengesekken, får press på seg til handling. Når NRK Rogaland tar turen og intervjuar redde og bekymra sjåførar og skuleelevar og saka hamnar på nrk.no si hovudside, lagar det eit trykk som ikkje hundre ordførar-telefonar eller e-postar kan.

Like lukkelege kan sjølvsagt ikkje verken borgarar eller kommuneleiinga i Suldal vera over jumboplasseringa kommunen får når offentlegheit og innsyn i norske kommunar er undersøkt i Åpenhetsindeksen 2018, og Suldal endar opp med dårlegast skår i Rogaland.

At rådmann Øyvind Valen er overraska over utfallet, er ikkje så rart. Rådmannen har valt ein leiarstil der tilrettelegging for pressa er ein del av kvardagen, også når sakene ikkje er så behagelege for han eller administrasjonen. Valen har ei svært konstruktiv innstilling til resultata som er avdekte, nemleg at han vil bruka undersøkinga til å sørga for at kommunen forbetrar sine rutinar rundt offentlegheit og innsyn.

For det handlar om det som heng på den enkelte leiar og det enkelte menneske med ansvar; verdiar, vilje og syn for kva godt innsyn betyr for lokaldemokratiet. Men det handlar også om å sikra at verdiane blir omsette i system, rutinar og i kulturen i det kommunale systemet.

Det er gledeleg at toppleiaren i kommunen så tydeleg flaggar at han ser verdien og læringspotensialet som ligg i evalueringa, for det er det undersøk-inga eigentleg er, i staden for å gå i forsvarsposisjon.

Kontaktflata mellom det offentlege og presse og borgarar, blir stadig meir digitalisert, og derfor er det viktigare enn nokon gong å sikra at god vilje og gode intensjonar viser igjen i dei digitale verktøya som stadig blir ein større og heilt naturleg del av vår kvardag og vårt demokrati.