Asbjørn Salthe er sokneprest i Sand og Suldal. Her eit bilde frå jul, men nå gjeld det Årets fasteaksjon.

Førjulsdrøsen med Asbjørn Salthe

– Kor er du i løypa med juleførebuingar?
– Eg er godt i gang med førebuing av julegudstenestene. Det blir fem gudstenester på ei veke. På privaten er det verre: Ingen julegåver er klare, og delfiakaka er berre på planleggingsstadiet.

– Har du adventskalender?
– Eg er kalenderstyrt heile året, og nokon spesiell adventskalender har eg ikkje. Har aldri vore vande med kalender i adventstida, heller.

– Korleis pyntar du i adventstida?
– Adventsstake på spisebordet. Me tenner lys ved frukosten. Kona ( Sigrid Sigmundstad, prost, journ. merknad) pyntar jo litt, eg er ingen pynte-mann.


– Når startar du å kjøpa julepresangar; lagar du sjølv, eller gir du noko veldig alternativt?
– Eg pleier ikkje laga julegåver sjølv og kan gjerne gi noko alternativt. Nå i slutten av november har eg gitt bort fire bursdagspresangar, og tre av dei var «alternative»: Gatemagasinet Asfalt si bakebok. Eg handlar ein del på nett, spesielt presangar som startar på b og sluttar på -øker.

– Korleis skal du feira jula i år?
– Julaftan skal eg ha gudsteneste på Nesflaten og Sand.

Det bør bli kort & gripande,


for eg vil nå siste ferja frå Nesvik, så eg kan feira julekvelden heime på Fister. Kona skal òg ha to gudstenester på julaftan. Me er inviterte til svigerforeldra mine.

– Kva blir middagsmenyen på julaftan?
– Eg trur det blir pinnekjøt. Det er heilt greitt. Eg lurer på om det ikkje var ribbe me hadde då eg var liten? Det blei iallfall servert med medisterpølser, medisterkaker og surkål, så då var det vel det. Nå, i vaksen alder, er eg glad i begge delar og om der blir servert pinnakjøt julaftan, bør det bli ribbe første dag, eller omvendt.

– Kva tre skal du ha?
– Eg bur jo på Fister, og der dyrkar dei verdas flottaste juletre. Så det blir nok kortreist, og det blir nok norsk fjell-edelgran. Eg meiner at treet ikkje skal inn før på litle julaften, men det er det ikkje heilt semje om i heimen.


– Kakesortar som må stå framme i jula?
– Delfiakake bør ikkje stå framme, men i kjøleskap. Og når eg lagar delfiakake, er det utan kjeks, men med mykje marsipan, fleskedamer & fleskemenn, lakrisbåtar og ein del hemmelegheiter. Det er ein familietradisjon hjå oss at mannfolka konkurrerer om kven som lagar den mest kreative delfiakaka. Då bør den helst ha nytt tema kvart år, og den bør skjula nokre overraskingar. Og er me ekstra stolte over resultatet, deler me gjerne med kvarandre – på Facebook.


– Har du ein gjenstand som er spesielt knytt til jula for deg?
– Eg har ei julekrubbe inni eit smykkeskrin. Den viste eg forresten fram på julegudstenester i Suldal i fjor. Krubba med barnet er pitlande lita. Men om du berre kjem nær nok, så ser du at det er Jesus.

– Eit juleminne du gjerne deler?
– Eg gjekk i gutekoret i Stavanger Domkirke, og på ettermiddagen julaftan, var me på ein barneheim i Stavanger for å vera med på å løfta songen ved gang rundt juletreet. Det var nemleg direktesending på NRK. Men dermed vart eg forsinka til julemiddagen i storfamilien. Då eg kom heim igjen, var alle ferdige med grauten; det var berre skåla mi som stod igjen. Stemninga var noko låg, for ingen hadde funne mandelen. Men det gjorde eg!

– Favorittjulesong- eller salme som får fram julestemninga?
– Som korsongar har eg sunge alle fire stemmene i Bach sitt Juleoratorium, så der har eg mange favorittar. Elles er eg òg glad i Høyr kor englar syng frå sky. Den er veldig utbreidd internasjonalt, ikkje minst i den engelskspråklege delen av verda. Då eg var misjonær på Taiwan i seks år på 80-talet, song me han på kinesisk:Ting Ah, Tianshr gau sheng chang. Me skal syngja han på julegudstenester i Suldal i år. Men då blir det på norsk.

– Og julefilmen med stor J?
– Grevinnen og hovmesteren

– Skriv du mange julekort?
– Nei, ikkje så mange. Men ein del e-postar blir det nok.

– Kva ønskjer du deg under treet?
– Harde pakkar. Gjerne dei som startar på b og sluttar på -øker. Norske romanar liker eg godt, og under treet i år hadde eg blitt glad for ei bok av Erika Fatland, til dømes. Og duppedittar liker eg å få.

– Ein julepresang du minnest godt?

– Eg trur det må ha vore i 1964. Då fekk eg elektrisk tog. Eg har det endå. Den nyaste jernbanevogna fekk eg til jul for fem-seks år sidan av gutane mine.

– Når hiv du ut treet?
– Viss eg får bestemma, fèr det ut tredje juledag. Men eg får nok ikkje det…..