Forandringskraft og eldsjeler

Forandringskraft og eldsjeler

av Esther Moe

Alle vil ha vekst og utvikling, anten det er butikken i Gata eller det er Marc Zuckerberg og Facebook. Det er nok også grunnen til at få område er like klisjérike som næringsutvikling og vekst-filosofiar, dei konkurrerer tidevis godt med svensktopplåtar når det kjem til frasar.

Slagord og powerpointpresentasjonar kan, som me veit, i seg sjølv lite gjera med arbeidsplassar og folketal.

Derfor var det godt å lytta til den sindige trønderen Halvor Halni frå Distriktssenteret som sist veke opna Suldal Vekst-samlinga på Ryfylke Fjordhotel.

Den erfarne leiaren gjorde kort prosess med mytene om at det er på skrivebordet dei viktigaste tinga skjer. Korleis næringsutviklingsarbeidet er organisert og kor rik kommunen er, har liten og ingen betydning, anten det gjeld tilflytting eller arbeidsplassar.

Det det handlar om er eldsjeler med forandringskraft og nettverk, seier Halni.

Eldsjel med forandringskraft er store ord. Kven ser seg sjølv i spegelen og tenkjer det mens ein pussar tennene og ser med smale auge eit velkjent ansikt?

Men jo, Suldal har mange eldsjeler. Me er eit samfunn som veit å verdsetja eldsjeler, som har bygt opp mykje av det me har, nettopp takka vera menneske som ikkje ser på klokka når nokon spør. Som set si ære i å få det til, hjelpa til, få ting til å gå rundt. Dels fordi folkeferdet og mentaliteten her er glad i arbeid, set si ære i å få ting gjort, ikkje gå før det er i orden; kall det yrkesstolhetheit og arbeidsmoral. Men også fordi det er tradisjon for å lika å vera til hjelp; det har me trunge av kvarandre opp gjennom.

For servicebransjen, anten det er buss, butikk, bilverkstad, hytteservice, overnattingsstader eller kafear, er denne haldninga gull verd. Folk som kjem reisande frå byen, let seg imponera av alt som går an når velviljen, ikkje pengane, er skreddar. Dette er gullet vårt, og det skal me hegna godt om og utfordra kvarandre på å utvikla. Ja-menneske har forandringskraft, både for sin eigen ”butikk” eller arbeidsgivar, men også som inspirasjonskjelde og forbilde for andre. Suldalssamfunnet er gjennomsiktig nok til at både me som bur her og dei som besøkjer oss, kan sjå og beundra slike som brenn og ser ut til å trivast med det. For oss rundt gjeld det om å skrinleggja tradisjonen om å ikkje skrøyta så mykje; for gode ord og forteljingane om dei som er dyktige, skal ut i omverda og skal næra dei som står på med ny kraft og større mot.