Å vera både eigar, drivar, ektepar og kollegaer i same firma i 40 år har blitt ein livsstil for ekteparet Svein og Ingebjørg Klungtveit. Med tre ord skildrar Svein seg slik som sjef: Snill, med eigne meiningar og god til å lytta.

– Føla seg hima

Det er firmafilosofien til sandbu og sjef Svein Klungtveit for alle hans tilsette i familiebedrifta som i år rundar 40 år. Fire tiår med mange kjekke arbeidsfolk, som han seier.

VILLE DU ha møtt opp ein halv time før jobbstart for ein kaffi og drøs? For fleire av dei tilsette hjå Klungtveit er det standard start på dagen, fem dagar i veka.
Det er måndag morgon, bekmørkt, og klokka har så vidt bikka halv sju før det blir lys i brakka på Garaneset. Leif Merkesdal er første mann denne morgonen, og før termosen bli tatt ut av sekken, snur han fram 9. januar på den gamle SR-bank-tavla. Rett etter kjem Svein. Og så sig dei inn etter tur. Fleire svingar svinte innom nøkkelskapet, før dei snur på hælane og går ut igjen i snøslapset og starta bilen sin. Så er det inn i sin faste stol til kaffi og drøs før dei gjer seg klare for dagens dont.

DET VAR under ein prat veka før, dei fortalde om mannskapet sin morgonrutine, slik den har vore i mange år. Og jo, det var berre å komma på besøk i brakka.
– Eg er ikkje så tidleg oppe, smiler kona Ingebjørg. For både henne og Svein er det ein livsstil å driva firma, og å vera både ektefolk, kollegaer og eigarar.
Dei ser verken ferdige eller leie etter fire tiår der dei sit rundt bordet på pauserommet i lag med dottera Maria og Odd Inge Fuglestein.



FAMILIEBEDRIFTA står støtt på tre bein: Slam, entreprenør og verkstad og røyr/butikk.
– Ja, forretninga her er berre toppen av isfjellet, smiler Maria som jobbar i administrasjonen.
– Verkstaden tar seg av vedlikehald av vårt eige utstyr, men også eksternt av traktorar og anna køyretøy. Der Røldal, Forsand, Sauda, Etne, Vikedal, ja heile Rogaland, er område dei har kundar, fortel Svein.
Firmaet held hus fleire stader: Røyrleggingsdelen og butikken i Gåsavikja, entreprenørdelen og verkstaden på Garaneset bak Næringsparken og siste tilskot er eit nytt lager/garasje til slambilane. Det er under oppføring og har plass vest for butikkbygget, Gåsavikja 12.

SLAM, som dei seier, er avdelinga med flest tilsette.
– Dei er som eit kollektiv og har det veldig kjekt i lag, fortel Maria. Seks tilsette bur saman i Sagvåg på Stord frå måndag til torsdag. Klungtveit har avtale om slamtømming i kommunane Sveio, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Austevoll og Tysnes. I tillegg er dei også i back up for Rymi.
– Slambilen er som ein liten fabrikk med ein vakuumtank og sileanlegg. Polymer, eit stoff som skil innhaldet, blir tilsett. Noko som gjer at det berre er den faste massen som blir igjen i tanken. Vatnet blir skilt ut og spylt ned igjen i tanken, forklarer Svein.

MEN KOR BLIR så driten av, lurer kanskje nokon på? Jo, den køyrer sjåførane til Svartsmoget på Fitjar. Og dei fleste i bedrifta har sett det med eigne auge kva som så skjer. På ein av firmaets blåturar, då tilsette og partnarar tok buss til Bergen, svinga dei innom SIM (Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS) sitt kompostanlegg, der dei seks kollegane er innom fleire gonger i veka.
– Der blir det tømt og langt i lange rankar, som dei kallar det, forklarer Maria. Og så byrjar komposteringa i lag med matavfall og flis. Rundt 60-70 grader held blandinga som blir nøye passa på og elta med. Og, SIM sala bim, etter ti månadar er det blir til mold av beste kvalitet.
– I starten vart det ikkje stor interesse for molda, seier Svein. Det har endra seg, nå går salet som hakka møkk.



SANDSFIRMAET, med hovudkontoret i Gåsavikja, har i dag 22 fast tilsette.
– Men me er nok nær 30 med alle mann alle, reknar Maria opp, som også har tatt oppdraget som sosialminister. Årleg blåtur, julebord, juleavslutning med julegraut og dugnad med grillfest, reknar ho opp som særs populære tilstellingar i bedrifta. Og det kjem ikkje på tale å kutta ned på slike sosiale tilstellingar.
– Nei, dei pinnheld me på, kjem det klart frå Svein. Godt arbeidsmiljø er viktig og i medarbeidarsamtaler kjem det klart fram at trivselen er stor, kjem det frå Odd Inge. Gjennom den to timar lange samtalen, svingar Svein stadig innom mannskapet sitt og fortel om kor fagleg dyktige og fleksible dei er.

BÅDE HAN OG DOTTERA er klare på at å investera i eit god arbeidsmiljø gir auka trivsel som igjen viser att på botnlinja. Odd Inge fortel om eit sjukefråvær lik null.
– Det viktigaste me har er arbeidsfolka våre, seier Svein. Som dagleg leiar kan han fint grava grøft eller hiva seg i ein bil for å hjelpa til.
– Ein gong stod eg og ein lærling og skulle skru saman eit skap. Me fekk det ikkje til, men etter at han lærlingen hadde trykt litt på mobilen, fann han ut korleis det skulle gjerast, seier han oppglødd. Svein er ikkje ein sjef med kvit skjorte, som sit bak ein stor kontorpult med lukka dør. Alle tilsette er like mykje verde. Odd Inge er den som har personalansvaret, ei god løysing når det er mange familieband mellom dei tilsette.

DET VAR I 1977 at det heile starta. Svein ute i felten med brøyt og røyrlegging medan Ingebjørg tok seg av papirarbeidet heime. Nokre av dei første oppdraga var å leggja røyr i heia der Ulla Førre-utbygginga var godt i gang.
– Ja, men me var ikkje flinke nok, ser Svein nå i ettertid. I 1981 opna dei forretning i Gata.
– Og så hadde me lager i Hiim-huset, minnest Ingebjørg. Det blei ofte turar sør i Gata for å henta delar.
Sjølv med oppgangstid og optimisme i Suldal med vasskraftutbygginga, var det berre å brette opp ermane.
– Det vart tøft, ingen sju til fire-jobb, men berre å stå på, minnest ekteparet om dei første åra.

– MEN DET HAR IKKJE berre vore oppturar, seier Svein.
I 1987 var dei nær ved å gi opp. Under bygging av Suldalshallen, der dei hadde eit stort røyrleggjaroppdrag, gjekk det skeis. Hovudentreprenøren, eit Sandnes-firma, gjekk konkurs og det førte til eit minus på 300 000 kroner for Klungtveit. Ein stor sum på den tida. Ei hending som også gjorde eit alvorleg hogg i motivasjon til å forsetja.
– Me måtte krypa opp igjen, seier Ingebjørg alvorleg, og me var nære med å gi opp. Eg hugsar eg ringte og ringte for å få inn pengane. Men utan hell. Svein nikkar.
– Etter det vart med aksjeselskap, seier han roleg. Å risikera eige hus og heim ville dei ikkje ta sjansen på.

SOM EIN UNDERENTREPRENØR som hadde smakt i det sure konkurs-eplet til hovudentreprenøren, blei det også gjort eit anna val for firmaet. Å tenkja på å få til noko som er meir sikkert for drifta til firmaet, forklarer Svein. På same tid hadde Suldal kommune slamtømming ute på anbod. Då var det berre å ta sats og setja pengane på slamsuging. Ei oppgåve som i dag utgjer ein tredjedel av omsetninga.
Dei ulike fagfelta utfyller kvarandre og gjer at selskapet ganske så saumlaust kan løysa og utføra ulike prosjekt.

OG DET ER OGSÅ VIKTIG for dei å ha ein god kombinasjon oppdrag, men med faste oppdrag som ligg solid i botn. Som faste rammeavtalar, mellom anna slamtømming i kommunane i Sunnhordland, hyttefelt i Sauda, vegvedlikehald i heia sommartid for Statkraft, grøftegraving for Suldal Elverk, vintervedlikehald av vegar på Sand, Suldal og over Gullingen, som gjer det føreseieleg på inntektssida.
– Me kunne hatt høgare omsetning og fleire tilsette, men har funne vår nisje, seier Maria. Med det blir ikkje større aktørar innan deira bransje ein konkurrent.



DEI KAN SKILTA MED fire nasjonalitetar, frå Norge, Litauen, Estland og Romania.
– Eg kjem ikkje på at dei er utlendingar, seier Maria.
– Dei er flinke og takknemlege, legg Odd Inge til.
– Og har ein arbeidsmoral frå ei anna verd, kjem det frå Maria. Dei rosar fleksibiliteten til dei tilsette uansett nasjonalitet.
– Dei er ein heil haug med poteter, kjem det frå Svein om heile sitt mannskap.
Får dei ein telefon om eit oppdrag som skulle vore løyst raskt, er dei ikkje seine med å seia: Ja, det skal me få til. Alle gir mykje av seg sjølv, er allsidige og fleksible.
– Det trengst lite mas for å få folk til å ta i eit tak, seier Svein.
Det legg kundane merke til, at dei er på pletten anten det er kveld eller helg for ein full septiktank eller tett vask.

FIRMAET ER EI FAMILIEBEDRIFT med både foreldre, søsken, tante og onklar.
– Korleis er det å jobba så tett saman i så mange år?
– Me har alltid hatt ein avtale om at heime skal me ikkje snakka jobb, men plutseleg så sit me der, smiler Ingebjørg. Då er det fram med blokk og penn og notera ned ting ho må hugsa på, ein faktura eller anna som må gjerast dagen etter.
Maria har det framleis klart i minnet korleis det var å ha mor, far og to storebrør rundt middagsbordet som jobba på same stad. Ganske bestemt gav ho titt og ofte beskjed:
– Viss de pratar jobb nå, så tar eg med meg middagen inn i stova og et der.
Ho smiler av det heile nå, men innrømmer at ho fekk det på maten og valde hotellhøgskulen i byen.

I DAG ER HO TILBAKE i Suldal og Sand og har jobb i familiebedrifta som ho også er styreleiar for.
– Her sit eg då tungt inni det, smiler ho.
Maria styrer rekneskapen, men tar også hand om bevisstgjering hjå arbeidstakarane om korleis dei møter kundarne. På veggen heng to innramma punktlister der alt er henta frå medarbeidssamtalar. Kva dei vil at kollegaen skal seia om seg: Påliteleg, ærleg, effektiv, passar på kameraten min, hjelpsam, at eg har godt humør, at eg står på, er nokre av punkta. Det same spørsmålet har dei tilsette svart på om kva dei vil at kunden skal seia: Hjelpsam, løysingsorientert, samarbeidsvillig og godt orientert om oppgåva, er nokre av punkta.
I dag har to læreplass i bedrifta, og ein til lærling er på veg.
– Me treng alle saman, om ein er lærling eller sjef. Me er opptatt av å gi plass til dei som ikkje finn skule like enkelt, dei kan vera flinke til å jobba for det. Ein me tok inn, er den beste arbeidaren me har hatt, og i dag driv han eige firma, fortel Svein.

ETTER 40 år I BRANSJEN er det mykje som har endra seg innan fagfeltet, som forskrifter og krav.
– Ja, kor har dei 40 åra blitt av?, spør Svein som ikkje kunne tenkt seg noko anna.
Han har passert 65 år, men har ingen tankar om å gi seg, muleg trappa litt ned og ha langhelgar anten på hytta på Suldalseidet eller i Røldal. For ifølgje kona og dottera kan han ikkje vera på Sand viss han skal kopla av, då surrar det jobb i hovudet og brått er han i bedriftslokalet i Gåsavikja.
Han prøver seg på eit nja, men må til slutt gi seg over dommen damene gir.
– Jo, nikkar han og er klar på at han held nok koken, bak kontorpulten, bak rattet i ein bil, eller andre oppdrag, så lenge helsa held.

Svein Klungtveit as

Svein Klungtveit.
Dagleg leiar: Svein Klungtveit
22 fast tilsette i tillegg til innleidde
Eigd av Svein og Ingebjørg Klungtveit og dei tre barna deira
Omsetning 2015: 29 millionar

Artikkelen held fram under annonsen.

Maria Klungtveit har samla og skrive ut kva dei tilsette vil høyra om seg sjølv og korleis dei ønskjer at kundane skal oppleva dei i jobben.
Storparten av arbeidsgjengen til Svein Klungtveit starta arbeidsdagen halv sju i brakka på Garaneset før dei fer kvart til sitt. Det er ingen kamp om kva stol ein skal sitja i, då det er faste plassar. Tor Lunde (t.v.) og Marius Lescinskas på veg inn døra. Dei som alt har finne sin plass er, frå venstre, Arnfinn Klungtveit, Per Arne Veka, Nils Toralv Sørestad, Svein Klungtveit, Leif Merkesdal, Odd Inge Fuglestein og Cristian Strachinaru.
Svein Klungtveit as blei kåra til Årets Suldalsbedrift 2004