Fjorden til pynt

Leiar (med lydfil):

Måndag gjekk årets Solamøtet av stabelen, og ut frå diverse medie-saker er det lett å fastslå at oljå var heidersgjesten. Det handlar om jakta på den nye olja, om at det framleis er lov å vera stolt av olja, og den nye olje-og energiministeren. Terje Søviknes (FrP) fekk gitt beskjed om at det olje-relaterte ikkje skal mobbast.

Sjølvsagt høyrer oljenæringa heime høgt på agendaen når politikarar og næringsleiarar møtest til konferanse om næringslivet, arebeidslivet og verdiskapinga.  Men det hadde ikkje gjort noko om agendaen betre spegla det som er ein av dei store fordelane til Rogaland, nemleg dei kontrastane og det mangslungne.

Jo, både vasskrafta og den blå åkeren var tema måndag, og det var sjefane i høvesvis Lyse og Marine Harvest som var på talarstolen. Frå byen i byen.

Underteikna skal ikkje vera skråsikker på kor alle som var i sving har adresse, men inntrykket frå programmet er at dei fleste tema blir adresserte frå byen.
Så lenge det er toppleiarar, statsråder og statsminister som skal i elden, følgjer det urbane perspektivet med. Det er ein del av gamet. Men arrangøren bør vera i stand til å sjå det, gjera eit poeng av det og by på eit par kontrastar. For me er i eit fylke der den hardtarbeidande og oppfinnsomme stilen som blir rost frå talarstolen ikkje er blitt pumpa opp frå havets botn, men har vakse seg sterk og smidig blant steingjerdene på Jæren og på småbruk i bratte bakkar og på vanskelege stader innover i fjordane.

Rogaland er olje og offshore, djupt rotfesta i havets botn, men det er også landbruk, mjølk, skog og alt det som festar oss i jorda og som gjer oss avhengige av å vera omstillingsdyktige og tolerante overfor brå endringar og prisgitte
x-faktorar.

Mangesysleriet, som sosiolog Eirik Fossåskaret så fint omtalar det tradisjonelle ryfylkenæringslivet, høyrer på mange måtar til historia i vår tid med spesialisering og sentralisering.

Men viss historia har lært oss noko, så er det at den gjentar seg. Det som tåler fleksibilitet, det som står på fleire føter, som kan meir enn ein ting, som kan leggja frå seg noko og i mellomtida gjera noko anna, det er robust. Fjordane i Ryfylke er gode nok til å visa fram til fallhøgde-sjuke turistar frå utlandet. Men krafta og  potensialet som ligg i erfaringane, perspektivet og kunnskapen som har vakse utan ei einaste merd rundt seg i desse fjordane,  trengst når fylket si framtid skal hamrast ut. Også på Sola.