• Svart-trast. De fleste svart-trastane drar ut av landet om hausten, men mange hannar blir igjen i låglandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hagar. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 1 av 12 - Svart-trast. De fleste svart-trastane drar ut av landet om hausten, men mange hannar blir igjen i låglandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hagar. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

  • Blåmeisa er vår nest vanlege fugl ved fôringsplassen. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 2 av 12 - Blåmeisa er vår nest vanlege fugl ved fôringsplassen. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

  • Dompap er ein av dei mest populære fuglane. Den har variabel utbreiing så alle får ikkje gleda av å sjå den. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 3 av 12 - Dompap er ein av dei mest populære fuglane. Den har variabel utbreiing så alle får ikkje gleda av å sjå den. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

  • Lag din eigen fuglemat. Her har flaggspetten funne ein heimelaga kjempemeisebolle støypt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 4 av 12 - Lag din eigen fuglemat. Her har flaggspetten funne ein heimelaga kjempemeisebolle støypt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

  • Gråsisik. Den mest talrike fuglen i fjorårets teljing med 65 957 individer. Streifar over store område i Norden og austlege Europa. Enkelte år er det titusenar av den, andre år er den svært fåtalig. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 5 av 12 - Gråsisik. Den mest talrike fuglen i fjorårets teljing med 65 957 individer. Streifar over store område i Norden og austlege Europa. Enkelte år er det titusenar av den, andre år er den svært fåtalig. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

  • Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og elles i Europa, mens pilfink, som til forveksling liknar gråspurv, auker i antal. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 6 av 12 - Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og elles i Europa, mens pilfink, som til forveksling liknar gråspurv, auker i antal. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

  • Grønfink har dei siste 30 åra blitt svært talrik, sannsynlegvis som eit resultat av auka bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i tal dei siste åra grunna sjukdom. Foto Lars Løfaldli Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 7 av 12 - Grønfink har dei siste 30 åra blitt svært talrik, sannsynlegvis som eit resultat av auka bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i tal dei siste åra grunna sjukdom. Foto Lars Løfaldli Norsk Ornitologisk Forening

  • Kjernebiter. Denne arten, som tidlegare var mest vanleg i låglandet rundt Oslofjorden, har utvida sitt leveområde og dukkar nå opp mange stadar rundt om i landet til glede for dei fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 8 av 12 - Kjernebiter. Denne arten, som tidlegare var mest vanleg i låglandet rundt Oslofjorden, har utvida sitt leveområde og dukkar nå opp mange stadar rundt om i landet til glede for dei fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

  • Kjøttmeis er den mest vanlege hagefuglen. Den ble registrert på 95 % av fôringsplassane i fjor, 64 413. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 9 av 12 - Kjøttmeis er den mest vanlege hagefuglen. Den ble registrert på 95 % av fôringsplassane i fjor, 64 413. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

  • Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje i år for første gong bli meir talrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 10 av 12 - Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje i år for første gong bli meir talrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

  • Rødstrupe. Dei aller fleste trekkjer ut av landet om hausten, men overvintrar i aukende tal, spesielt langs Vestlandskysten. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 11 av 12 - Rødstrupe. Dei aller fleste trekkjer ut av landet om hausten, men overvintrar i aukende tal, spesielt langs Vestlandskysten. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

  • Svartmeis er ikkje så talrik som dei andre meisene, men ein og annan dukker opp på fôringsplassane.  Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

    Bilete 12 av 12 - Svartmeis er ikkje så talrik som dei andre meisene, men ein og annan dukker opp på fôringsplassane. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Finn fram kikkert og fuglebok

Det er nemleg tid for den årlege hagefugl-teljinga, som blir gjennomført i heile Norden denne helga.

av Nora Bogevedt Jenssen

I Suldal, som i resten av landet, er det kjøttmeisen det er flest av. Det er sendt inn registreringar frå 30 – 40 hagar her i kommunen.

Dårleg fugleår?
Fugle-entusiast Rune Roalkvam på Sand ladar opp til helgas teljing, men meiner det teiknar til å bli eit dårleg fugleår, med få artar i hagen.
– Det er store forskjellar frå år til år, men det er flest kjøttmeiser, og den er jo litt kjedeleg, då, meiner han. Han er ivrig både som fuglematar og fugleteljar og fortel nøgd at eitt år toppa han lista i Rogaland med flest registrerte artar, 30 i talet.
Han rår dei som vil vera med i teljinga til å gå inn på nettsida fuglevennen.no og gjera seg kjende under fana: Fuglefôring.
Grunnen til at det så langt er lite fuglar i hagen, trur han har med å gjera at snøen kom seint.
– Når snøen først kjem, trekkjer fuglane fortare til fôringsplassane.

Uterestaurant
I hagen til Roalkvam på Bjørkaren er allereie førebuingane til helga starta. Han serverer snacks i form av eple til trasten, solsikkefrø, usalta peanøtter og meisebollar til dei andre småfuglane, og denne veka har han auka porsjonane. Årleg blir det selt 16 000 tonn med villfuglmat, og cirka 400 000 nordmenn hjelper dei fjørkledde med mat i vinterhalvåret.
– Eg håpar jo på å kanskje å få sjå ein stillits på brettet, så langt har eg berre sett to stykk i år, men den er observert i heile kommunen, frå Jelsa til Nesflaten.
Stillitsen er ein art i finkefamilien, kledd i brun, svart, gul, raud og kvit fjørdrakt.
På spørsmål om der finst nokre artar som er spesielle for vårt område, svarer han at i Suldal er det større sjanse for å sjå skogsartar, som til dømes hakkespett, enn i meir bynære strøk.

For tolvte gong
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har arrangert hagefuglteljing elleve gonger tidlegare og håper i år på rapportar frå rundt 9000 fôringsplassar i landet. I fjor blei det registrert nesten 485 000 fuglar. Innrapportering har vore stor over mange år, og den gir eit godt bilde av bestandsutviklinga for våre mest vanlege vinterfugl-arter.
I hagefuglteljinga skal ein notera alle fuglar som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på ein dag. Ein skal òg notera det høgste talet ein ser på ein gong av kvar fugleart. Også fuglar som flyr over nærområdet, kan ein melda inn.
Teljinga av fuglane skal leggjast inn på Fuglevennen.no.

Kor er alle fuglane?
NOF skriv i si pressemelding at kjøttmeisa alltid er på topp i teljinga, følgt av blåmeis og skjære. Kjøttmeisa dukkar opp på cirka 95 prosent av alle fôringsplassar og er vår mest vanlege vinterfugl, samtidig som resultatet av teljingane dei elleve siste åra viser ein klar tilbakegang. Den er framleis så vanleg at folk ikkje tenkjer over det, men tala viser at gjennomsnittleg tal på kjøttmeis ved fôringsplassane, har gått gradvis nedover frå elleve til sju.
I år har foreininga fått uvanleg mange spørsmål om kor alle småfuglane er blitt av. Dei meiner det har noko å gjera med vêret. Er det lite snø i skog og mark, finn fuglane nok mat i skogen der dei trass alt trivst best. Kjem det mykje snø og kulde, ja då trekkjer dei til husa der dei håpar å finna mat.