Det ordnar seg for dei formuande

Leiar:

Så er det klart at SR-Bank har fått nok av Suldal. Innan juni er kontoret i sørenden av Gata historie, og med det ein lang banktradisjon over.
Den digitale tidsalderen gjer at me stort sett kan gå i banken heime på kjøkkenbordet, og dermed trengst det større kjøtvekt enn det Suldal representerer, for å driva lønsamt.
Dei siste åra har både årsverk og tenester sakte men sikkert skrumpa inn lokalt i SR-Bank. I 2014 blei åtte tilsette til fem, og kundane i Suldal kunne plutseleg berre ta ut kontantar to dagar i veka.

Suldalsposten skreiv den gongen om kundar som naturleg nok reagerte på omlegginga og som også opplevde at informasjonen var skral.
Me siterte den gong ein som forklarte akkurat kva som er så bra med det som er nært og lokalt: Då går det an å ta ein telefon og ordna ting utan at det er så formelt.
Den løyndommen står framleis som ein påle.
SR-Bank legg jo ikkje ned fordi dei ikkje lenger har kundar i Suldal. Men det kostar for mykje å gi vanlege folk den servicen, når kundane treng den praten me av og til treng, uansett kor gode internettbrukar me er.

For banken handlar det om lønsam drift, det har me forstått. For suldalssamfunnet handlar det om kundeservice for den enkelte, arbeidsplassar, og det handlar om at meir og meir forsvinn frå bygda.
Sjølvsagt veit bankleiinga at det er dårleg nytt. Så dei sukrar pillen så godt dei kan og prøver å redusera tapet til eit emosjonelt spørsmål, trass i at også dei veit kva bevegelse dei er del av.
” Det er mange følelser knyttet til avvikling, det er trist for både ansatte og kunder som har hatt et forhold til banken. Samtidig vil et styrket kompetansemiljø i Ølen gi ansatte et større kollegialt fellesskap og mer tid til de gode kundesamtalene, de riktige initiativene, de raske svarene”, heiter det i pressemeldinga avisa fekk sist veke.

Kva det er med Ølen som gjer at svar blir raskare og initiativ blir rettare, er ikkje visst å vita. Då er det enklare å få eit bilde av kor kundeservice-hjartet ligg for denne banken. Det fortel dei sjølve. For det er ikkje slik at dei heilt slengjer igjen døra til Suldal. Det kan vera aktuelt å leiga eit møterom for å møta enkelte kundar lokalt, men det er formue som er billetten inn til slike møte.
Det er ei ærleg botnlinje, men det spørst om det er ei kjempeinvestering i suldalskundane.