Babyliv og lære

Leiar (med lydfil):

Folketal heiter det på administrativsk, eit ganske så stramt ord. Det luktar verken morsmjølk eller bleier av det, det er tal. Plussar eller minusar; og for dei kommunane som er mest på knærne, er også null av og til ein siger.

Bak folketalet ligg elementa som viser korleis det er blitt som det er, og det er her alle ordførarar og vekst-folk gjerne vil sjå at det er fødslar som byggjer plussen. Innflyttingar og innvandringar, kjem og går,  men når dei innbyggjarane får barn, blir det gjerne oppfatta som sjølve kroninga av kommunars vekstarbeid. Ikkje så rart, forplanting, fødsel og familiestifting har vel alltid vore teikn på trivsel. Mangel på spirer er i alle fall ikkje noko godt teikn.

Så ja, jordmor Silje Handeland, har nok rett når ho reknar med at 2017-fødselstalet, eit vakkert og rundt 50-tal me ikkje har sett sidan 2009, må vera “vanvittig god reklame” for Suldal. Handeland, som rundt jul fekk avisas juleblom og mengder med godord frå suldølen, kan utan tvil også ta litt ære sjølv.

For folketal veks ikkje av frå møtebord eller fancy slagord, det handlar om den enkelte familie, den enkelte kvinne og mann si lyst til å få barn akkurat her. Der spelar mange faktorar inn, og å tru at ein kommune har ubegrensa med påverknad er nok litt ambisiøst.

Men ein kommune kan bidra, først og fremst ved å leggja til rette for gode barnehage-og skuletilbod og oppvekstvilkår elles.

Suldal har veldig klare ambisjonar om det og har framleis også økonomisk handlingsrom til å gjera veg for viljen.

Eitt av dei enkla grepa, som raskt kan realiserast, er å forhindra at skulefritidsordninga (SFO) brått blir veldig mykje dyrare, slik rådmannen har føreslått, men som altså levekårsutvalet i går avviste.

Suldal kommune treng inntekter, men å gå laus på barnefamiliar i etableringsfasen, kan neppe vera noko tryllestøv over fødselstala.

Suldal har mange naturlege fortrinn, som ikkje noko kommuneleing kan gjera noko til eller frå. Natur, fred og ro, trygge omgivelsar er gitt, det bør vera ei enkel sak å ikkje forpurra det gode grunnlaget, men å spela på lag. Og då nyttar det ikkje å resitera gamle slagord om aktiv, eksotisk og trygg. Då må ein halda den kommunale fingeren på pulsen av det som spelar ei rolle. For eksempel rekningane som skal betalast.