Attraksjonen

Leiar:

Å skumma fløyten er ei herleg verksemd for den som kan det. Men det ligg i sakas natur at me ikkje kan leva av det feitaste på jamna. Til kvardags bør det gå i grovare og meir grunnleggjande byggjesteinar. Som for eksempel Statens vegvesen sine prioriteringar på vegfronten. Ikkje eitt vaondt ord om Nasjonal Turistveg, prosjektet har gode intensjonar om å byggja både landet og landsbygda, og at det bidrar til å løfta opp både arkitektur og stoppestader i det ganske land, herskar det ingen tvil om.

I Allmannjuvet i Sauda ligg det nå 175 millionar kroner igjen i eit overdådig arkitektonisk verk som skal marknadsføra indre Ryfylke. Somme vil meina at merksemd er det minste du bør få for den summen, men budsjetta er der, nå står installasjonane, og det er opp til indre Ryfylke å få så mykje ut av det som mogleg. Spennande blir det også kva meir som vil dryppa på Suldalsdalføret og øvre Suldal når turistvegstatusen kjem hit.

Den moderne arkitekturen skaper sjølvsagt debatt, det er jo ein del av oppdraget; å gi dei breie straumane litt motstand.
Men akkurat nå er den mest slåande kontrasten til stål og eksotiske vinklar, ikkje uteløer og torvtekte tak, men den manglande interessa for noko så kvardagsleg som skilting.
For medan vegvesenets med ei hand serverer indre Ryfylke creme de la creme-arkitektur, oppdaterer den andre handa vegskilt med tusj. Sju månader er gått sidan Sandsfjordbrua stod ferdig, men å få skilta den ser ikkje ut til å vera spennande nok.

Sist månad fortalde vegvesenet at skiltplanen var under arbeid, det må ein jo vera glad for når brua har stått i fleire månader. For eit par veker sidan var beskjeden at skilta skal vera bestilte for lengst, men endå ikkje vera komne. Etter vel eit halvt år blei det eit grep vegvesenet sjølv kallar brannsløkking med tusj. Først då arbeidsjern og hotellsjef Tina Cosette Asbjørnsen greip til sterkare saker, nemleg målingskosten for å informera, kom vegvesenets eigne skilt opp.
I mellomtida har turistar som vil over fjorden frå Sand og Suldal, stått på kaien på Sand og finlese tolv punkts skrift om at inga ferje kjem. Dei fleste ein snakkar med nemner ein attraksjon: naturen.
Det bør vera eit tankekors for prioriteringssansen i etaten.